Det finnes så mange populære hundetreningsmetoder at det kan være frustrerende å finne ut hva som er hva og hvilken metode som er best for både hunden din og deg som kjæledyrforelder.
Hvis du synes det er overveldende og forvirrende, er du ikke alene. Det er til og med stor uenighet i det profesjonelle hundetreningsmiljøet om hvilke metoder som er effektive og etiske, og flere metoder overlapper hverandre eller brukes sammen for å oppnå best mulig resultat.
Ku forsøker å bryte seg ut av slakteriet. Takk Gud for det som skjer etterpå 
Annonse
Her er syv av de mest populære hundetreningsmetodene som brukes i dag, og hvem som kan ha mest nytte av å bruke dem.
Positiv forsterkning
(Foto: Getty Images)
Ren positiv forsterkning er en metode som er popularisert av trenere som Dawn Sylvia-Stasiewicz, som trente Obamas hund Bo.
Teorien bak er ganske enkel. Hunder vil gjenta god oppførsel når den etterfølges av en belønning. Dårlig oppførsel får ingen belønning eller anerkjennelse. Hvis det er nødvendig å korrigere, skjer det ved å fjerne belønningen, for eksempel ved å ta fra hunden en leke eller godbit. Det er ikke nødvendig med harde irettesettelser eller fysisk avstraffelse.
Denne treningsmetoden begynner med å belønne ønsket atferd umiddelbart, få sekunder etter at den har skjedd. På den måten lærer hunden å assosiere atferden med belønningen.
Noen trenere kombinerer denne metoden med klikkertrening (se punkt tre nedenfor). Dette gir hunden et tydelig tegn på nøyaktig når atferden ble utført. Kommandoene må også være korte og presise. Sitt. Bli. Kom.
Positiv forsterkning krever konsekvens. Derfor må alle i husholdningen bruke de samme kommandoene og belønningssystemet.
Begynn med kontinuerlig belønning hver gang hunden gjør det rette. Deretter går du gradvis over til sporadiske belønninger etter hvert som atferden blir konsekvent. Noen ganger belønner nybegynnere ved et uhell dårlig oppførsel. De kan for eksempel slippe hunden ut når den begynner å bjeffe på et ekorn eller en annen hund.
Det er bare ønsket atferd som belønnes, og det kan være godbiter, leker, ros og klapp. Det kan også være lett å overfôre når hunden lærer, så bruk små godbiter når du belønner med mat.
Denne metoden er flott for å lære kommandoer, men du trenger tålmodighet for å korrigere uønsket atferd.
Vitenskapelig opplæring
(Bildekreditering: Getty Images)
Vitenskapsbasert hundetrening kan være vanskelig å definere, ettersom den baserer seg på informasjon som stadig utvikles og endres. Målet er å forstå hundens natur, dens evne til å bli betinget og effektiviteten av belønning og straff.
Dyreatferdseksperter skaper stadig nye studier og eksperimenter for å forme vår forståelse av hundepsykologi. Trenere er avhengige av disse studiene for å jobbe med hunder. Før man kan korrigere en atferd, må man forstå alt som har med atferden å gjøre.
Fordi vitenskapsbasert hundetrening er så bredt, er det vanskelig å finne en overordnet metode. Faktisk er det slik at mange av metodene som brukes i vitenskapelig hundetrening også brukes i andre treningsformer.
For det meste er man avhengig av operant betinging, som for det meste inkluderer positiv forsterkning og, sjeldnere, noen former for straff.
Noen vitenskapelige trenere mener at det også er viktig å lære hvordan man kan forsterke god oppførsel uten bruk av belønning, og å bruke hundepsykologi for å finne måter å forbedre forholdet mellom mennesker og valper som ikke går i bånd.
Vitenskapelig trening forutsetter mye forskning og at man holder seg oppdatert på de nyeste studiene. Av den grunn kan det være best for profesjonelle trenere, siden metodene de bruker ofte er effektive uansett om du kjenner vitenskapen bak dem eller ikke, og andre former for trening allerede bruker mange av disse metodene.
Det er heller ikke sikkert at det å utvikle nye metoder basert på forskning passer for alle. Likevel er det en god idé for hundeforeldre å holde seg informert og følge med på ny forskning når den blir tilgjengelig.
Klikkertrening
(Foto: Getty Images)
Klikkertrening er også basert på operant betinging og bygger i stor grad på de samme prinsippene som positiv forsterkning. Faktisk kan klikkertrening grupperes som en metode for positiv forsterkning, snarere enn som en egen treningsform.
Den baserer seg på bruk av et apparat som avgir en rask, skarp lyd, for eksempel en fløyte eller, som navnet antyder, en klikker, for å signalisere til hunden når en ønsket atferd er oppnådd.
Fordelen med klikkertrening er at den signaliserer nøyaktig når den ønskede atferden er utført og nøyaktig hva som belønnes. Treneren kan deretter bruke klikkeren til å forme ny atferd og legge til verbale kommandoer.
Først må hunden læres opp til å vite at et klikk betyr at det kommer en belønning. Deretter kan hunden assosiere en atferd med et klikk og en belønning. Til slutt kan den verbale kommandoen introduseres for å danne en ny assosiasjon.
Dette er en flott metode for å lære nye triks, og den kan bidra til å forme det grunnleggende til mer kompliserte oppgaver. Mange profesjonelle trenere bruker denne metoden.
Selv om klikkertrening er flott for å lære ny atferd, er det ikke nødvendigvis godt egnet til å få bukt med uønsket atferd. Når den brukes sammen med andre treningsmetoder, kan den være svært effektiv for å sikre at du får en veltrent og veloppdragen hund.
Elektronisk trening
(Foto: Getty Images)
Elektronisk trening er basert på bruk av et elektrisk halsbånd som avgir et støt eller en spray med citronella når hunden ikke utfører en ønsket oppgave. Det brukes mest til trening på avstand når det ikke er mulig å bruke bånd.
Sjokkhalsbånd kan for eksempel trene hunden til å holde seg innenfor grensene i en hage som ikke er inngjerdet. Fjernstyrte halsbånd kan lære hundene å jobbe i åkeren eller jakte. Folk som bruker disse enhetene hevder at det er mindre risiko for at hunden blir skadet enn med kvelningshalsbånd eller andre mekaniske enheter.
Det er mange problemer med denne treningsmetoden. Det ene er at den baserer seg på straff for dårlig oppførsel i stedet for belønning, noe som betyr at hunden lærer hva den ikke bør gjøre, i stedet for hva den bør gjøre.
Et annet problem er at det kan skape mye stress og føre til permanente angstproblemer for hundene. Apparatene brukes ofte av uerfarne dyreforeldre, og blir derfor overbrukt. Dette kan forårsake mye unødvendig smerte, både fysisk og psykisk, for hundene.
Profesjonelle hundetrenere kan se ønskede resultater av elektronisk trening, men det er definitivt ikke noe for vanlige dyreforeldre. Det finnes mange alternativer som utsetter hundene for langt mindre stress og smerte.
Hvis du skal bruke en elektronisk enhet, bør du rådføre deg med en fagperson om riktig bruk, og vurdere en alternativ form for atferdskorrigering.
Modell-rival- eller speiltrening
Modell-rival-metoden bygger på det faktum at hunder lærer ved å observere. Ved å tilby en modell for god oppførsel eller en rival som konkurrerer om ressurser, lærer hundene å etterligne atferd.
Så en trener kan få et annet menneske til å fungere som modell og rose hunden for å utføre oppgaver på kommando eller kjefte på uønsket atferd. Som observatør lærer hunden hva den skal gjøre riktig av modellen.
Modellen kan også fungere som en rival, som konkurrerer om å utføre den riktige oppgaven for å få en ønsket leke eller godbit som belønning, noe som oppmuntrer hunden til å plukke opp oppgaven og utføre den raskere.
Speilingstrening bygger på samme prinsipp, der man bruker hundeforelderen som modell og deretter belønner hunden for å etterligne god oppførsel. Den bruker hundens naturlige instinkter til å fungere sosialt i stedet for å motarbeide dem. Hunden lærer rett og slett ved å være et godt eksempel.
Denne treningsmetoden fungerer på samme måte som positiv forsterkning og operant betinging. Noen trenere synes imidlertid at den er mer naturlig og å foretrekke.
Hvis hunden din har et sterkt bånd til deg og kan bruke mye tid på å observere deg og følge etter deg, kan dette være en teknikk som du synes er mer behagelig enn å holde deg til vanlige treningsøkter.
Alfahund eller dominans
(Foto: Getty Images)
Alfahund- eller dominanstrening baserer seg på hundens instinktive flokkmentalitet for å skape et underkastelses- og dominansforhold.
Teorien går ut på at hunder ser på familien sin som en flokk og følger et sosialt hierarki, slik man har observert i ulveflokker i fangenskap. Når en hund ser på seg selv som alfaen, må den i stedet lære å respektere mennesket sitt som alfaen og underkaste seg.
Noen av metodene som brukes i denne teknikken er å forstå hundens kroppsspråk og reagere deretter, utstråle selvtillit og autoritet og gå først når det gjelder å spise, gå inn og ut av rom eller gå i bånd.
Hvis hunden din vil gå ut, må den sette seg før du åpner døren. Hvis den vil spise, må den vente rolig mens du tilbereder maten.
Generelt med alfa-trening tillater du ikke at hunden din er med deg på møbler, inkludert sengen. Du går heller ikke ned til hundens øyehøyde. Det er fordi dette er tegn på at hunden din har en likeverdig posisjon i forholdet. Det er du som bestemmer, du er dominant.
Cesar Millan populariserte denne treningsmetoden. Noen ganger kombinerer han imidlertid dominanstrening med andre metoder når det er hensiktsmessig.
Noen moderne trenere sier at denne teknikken er utdatert, ettersom ny forskning har vist at hunder ikke er avhengige av flokkmentalitet i like stor grad som tidligere antatt, og flokkdynamikken til ulver er ikke strukturert i naturen på samme måte som den var da dyrene ble observert i fangenskap.
Selv om dominanstrening kan dempe uønsket atferd, opplever moderne hundetrenere det ofte som gammeldags. Det kan føre til at man ikke tar tak i de underliggende årsakene til dårlig atferd og at hundene føler seg engstelige eller redde.
Dominanskampen blir konstant og krever konsekvent forsterkning, noe som kan være vanskelig eller til og med farlig for barn eller eldre.
Relasjonsbasert trening
(Foto: Getty Images)
Relasjonsbasert trening kombinerer flere ulike treningsmetoder, men fokuserer på en mer individuell tilnærming for både hund og menneske. Det er forholdet mellom hund og menneske som styrer alt.
Denne metoden streber etter å møte behovene til hunden og treneren, fremme kommunikasjonen og styrke båndet mellom dem. I bunn og grunn handler det om å være gjensidig fordelaktig.
Treneren må vite hvordan han/hun skal lese hundens kroppsspråk, hvilke belønninger som motiverer hunden mest, og hvordan han/hun skal dekke hundens grunnleggende behov før hver treningsøkt begynner. Positiv forsterkning oppmuntrer til god atferd.
Hundens omgivelser kontrolleres for å begrense eventuell uønsket atferd. Ny informasjon bygger på tidligere suksess.
En hund må for eksempel lære å sitte i et stille rom før den kan utføre kommandoen i en park med ekorn, barn og andre forstyrrelser. Vanskelighetsgraden øker gradvis.
Når hunden ikke utfører den ønskede atferden, må mennesket finne ut hvorfor i stedet for å straffe. Fokuserer hunden på distraksjoner? Har den vondt? Er den ute av stand til å høre? Eller bare uvillig til å utføre?
Denne relasjonsbaserte treningen fører til et dypt og meningsfullt bånd, men det krever tid og tålmodighet. Den skiller seg kanskje ikke så mye fra andre treningsmetoder, men ser heller ut til å inkludere mange aspekter fra andre vellykkede metoder.
Du vil kanskje oppleve at forholdet til hunden din blir bedre uansett hvilken treningsmetode du bruker, og dette båndet vil helt sikkert hjelpe deg med å fortsette treningen.
