Når hunder ikke kommer når man roper på dem, faller atferden deres i én av to kategorier: aktiv eller passiv ulydighet. Ved passiv ulydighet kommer ikke hunden, og den gjør heller ikke så mye annet. I stedet står, sitter eller ligger den bare og ser på at eieren roper. Enten er hunden redd for å nærme seg (en stor temperamentskrise), eller så ser den ikke relevansen av eierens oppfordring og gidder rett og slett ikke (en mindre treningskrise). Ved aktiv ulydighet er det imidlertid ikke bare det at hunden ikke kommer, den har det også veldig gøy med å ikke komme. Dette er en stor treningskrise.
Årsaker til at hunder ikke kommer: fryktsomhet
Hvis hunden din er engstelig for å komme på innkalling, er det bare én grunn til det… deg! Ta en ny titt i speilet. Hunden din er redd for deg eller for hva du har gjort mot den tidligere – sannsynligvis har du med vilje straffet den for å komme når du roper. Uansett hva årsaken er, er det bare å løse problemet med en gang. Selv om fryktsomhet er en alvorlig temperamentskrise, bør du ta deg god tid. Vær snill og bli liten. Fortsett å gå bakover og kalle på hunden, og kast godbiter om nødvendig. Når hunden nærmer seg for å ta mat fra hånden din, kan du øve på «gripe-testene». Bygg opp hundens selvtillit, og det såkalte lydighetsproblemet vil forsvinne.
Hvorfor hunder ikke kommer: irrelevans
Hunden din forstår hva du vil at den skal gjøre, men den ser bare ikke poenget. Hunden din kan også være sliten, lei eller sløv. Spesielt for store hunder er det en stor greie å reise seg opp og lirke mot eieren. Når de kommer frem, bør det være verdt det. Vel, det var det ikke! Og nå streiker hunden.
Hunden har kommet på innkalling mange ganger før, men det har aldri skjedd noe. Kanskje har eieren til og med øvd på innkalling til den kjedet seg til det kjedsommelige. Dette problemet er så vanlig, og det er dette trening handler om.
Jeg vil påstå at 95 % av et vellykket treningsprogram ikke bare bør bestå i å lære hundene hva de skal gjøre, men også hvorfor de skal gjøre det. Løsningen er å legge om relevans-treningsprogrammet (se avsnittene om Play Recalls og Life Rewards).
Fornyelse av relevansen
Hvis hunden ikke kommer, må du gi den en grunn til å komme. Be den om å «skynde seg», gå raskt tilbake og lage en eller annen form for forstyrrelse – skrangle med møblene, banke på døren, sparke til matskålen eller kaste seg ned på bakken, sparke med føttene i luften og gi fra seg et uhyggelig, manisk hyl. Hensikten er å få hundens oppmerksomhet, så gjør noe som vekker oppmerksomhet.
Uansett hva du gjør, vil hunden din komme til slutt. Når den gjør det, må du på ingen måte straffe eller irettesette hunden. Du må ikke engang vise at du er gretten. Vis i stedet hunden hva den har gått glipp av ved ikke å komme tidligere. Vift med en ekstremt velsmakende godbit foran hundens nese, erte hunden med godbiten og gi den til en annen hund, eller spis den selv. Eller vis hunden den tomme matskålen og si: «Å, kjære vene, alle godbitene er borte!». Eller slipp båndet på gulvet og beklag deg: «Kjære vene, kjære vene, den trege sneglevoksen gikk glipp av gåturen sin.» Hunden vil snart forstå betydningen av å komme når du roper.
Er hunden lat eller ignorerer den deg aktivt?
Dovne hunder nekter ofte å komme når de blir ropt på fordi de vet at eieren til slutt vil komme til dem. Mange eiere begynner å gå mot hunden i det øyeblikket de kaller på den. Kanskje har eieren ingen tiltro til at hunden vil komme, og fullfører derfor innkallingen selv med godbiten i hånden, som om han eller hun går på audition som kelner. Gå aldri tilbake til hunden. Gå bort fra den og få den til å komme til deg. Dette rådet gjelder selvfølgelig for en hund som ikke kommer, men som ikke gjør så mye annet.
Hvis hunden derimot snuser, løper, leker eller på annen måte koser seg med å ikke komme, er det en helt annen sak. For hvert sekund hunden din ikke kommer, forsterker de alternative aktivitetene dens ulydighet.
Hvorfor hunder ikke kommer: aktiv ulydighet
Hunder stikker av og/eller nekter å komme når de blir ropt på fordi de har oppdaget at lek og trening utelukker hverandre. Derfor føler hunden et behov for å stikke av for å ha det gøy. Hunden er redd for å gå tilbake til eieren fordi den vet at de gode stundene vil ta slutt. Og noen hunder er redde for å gå tilbake til eieren av frykt for straff.
Når en hund åpenbart ignorerer eierens oppfordring om å komme og fortsetter å ha det gøy, er det en stor treningskrise. Du må gjøre noe drastisk, og det raskt! Hvert sekund du nøler og lar hunden fortsette å more seg, belønner hunden sterkt for ikke å komme. I bunn og grunn trener du hunden passivt til å være ulydig! Første punkt på dagsordenen er å fange hunden. Så lenge hunden løper løs, er den i livsfare. Når hunden er trygt i bånd, må du ikke engang vurdere å slippe den løs igjen før du har lært den til å komme når du roper på den, uansett hva den gjør eller hva som distraherer den.
Trinn 1: Fang inn hunden
En distrahert, flyktende hund er mye enklere å fange enn de fleste tror, siden hunden vanligvis løper mot en distraksjon. Bare gå bort til hunden, sett den i bånd og gi den en godbit. Hvis hunden derimot løper fra deg, blir det vanskeligere å fange den hvis du roper og løper etter den. I stedet er det bedre å løpe bort fra hunden, le som en gal og rope hundens navn, for så å kaste seg ned på bakken og rykke alle fire i luften mens du gir fra deg et høyt skrik. De fleste hunder kommer løpende med en gang. Kanskje har du ikke lyst til å øve på denne rutinen i parken i løpet av den daglige treningen, men husk den til en nødsituasjon. Den fungerer. Og den har allerede reddet livet til flere hunder.
Bytte av kommandoer
Alternativt må du fysisk og mentalt jage hunden ned. Med mindre du har øvd på nødsituasjoner, er det generelt en dårlig idé å rope «Kom hit». Hvis hunden ikke kommer når du roper på den i et normalt tonefall, er det lite sannsynlig at den kommer hvis den tror at du er sint. Det er mye bedre å rope en nødkommando, for eksempel «Sitt!» eller «Ned!». Som regel skal du aldri bytte kommandoer på en hund under vanlig trening. Når hunden har fått beskjed om å gjøre noe, må den gjøre det. Det eneste unntaket er å bytte til en enklere nødkommando når hunden er stresset, forvirret eller distrahert, som i eksemplet ovenfor der du bytter fra «Kom hit» til «Sitt».
Når du kan ha behov for å bytte kommando
Rop «SIT! SIT! SIT! SIT!» og fortsett med det til hunden setter seg, og si deretter «Bra sitt, Rover». IKKE GI OPP! Du kan ikke gi opp. Du må få tak i hunden din. Hvis hunden ikke setter seg, men det ser ut til at den kan komme til å gjøre det, kan du dempe tonen og volumet og gjenta kommandoen «Sssssit!» mykere, men likevel med ettertrykk. Når hunden setter seg, ber du den om å bli sittende og roser den en stund før du prøver å nærme deg hunden. Fortsett å rose hunden med normal, glad stemme mens du nærmer deg for å ta den i halsbåndet og gi den en godbit. Nærm deg hunden sakte, og ikke bli sint, ellers kan det hende at hunden stikker av igjen. Hvis du bestemmer deg for å kalle hunden til deg, skal du kalle den til deg med iver og glede mens du løper bort fra hunden.
Ros hunden
Uansett hvor lenge du har jaget hunden, og uansett hva hunden har gjort når den løper løs, må du rose hunden så snart den begynner å komme tilbake til deg. Faktisk skal du rose den hele veien. Når du har hunden i bånd, roser du den, klapper den og gir kanskje en godbit. Uansett hvor vanskelig det er å gjøre dette, gjør det! Hvis du vil at hunden etter hvert skal komme pålitelig, raskt og ivrig, bør du belønne hunden de gangene den kommer upålitelig, sakte og oppgitt. Det er ingen vits i å bli sint på hunden; det var du som gjorde feilen ved å la en utrent hund gå uten bånd.
Hvorfor du ikke bør straffe
Straff ALDRI, ALDRI, ALDRI hunden din når den kommer tilbake til deg. Hvis du gjør det, vil hunden din bruke lengre tid på å komme tilbake neste gang du, dumme eier, slipper den utrente hunden løs igjen. Selv om hunden din har skapt kaos i parken når den har løpt av gårde, vil du fortsatt ha en hund som skaper kaos når den kommer tilbake, men nå tar det enda lenger tid å få den under kontroll.
Hvis du vil straffe hunden din, må du selvsagt straffe den når den er i ferd med å skape kaos, men så belønne den når den kommer tilbake. Hvis du er irritert, sint, rasende eller ute av deg av raseri, så skjul følelsene dine i mellomtiden. Når hunden er trygt hjemme igjen, kan du bite i en pute, slå i en vindsperre eller på annen måte straffe deg selv. For all del, avreagere, men ikke mishandle hunden i prosessen.
Ikke straff hunden for dine feil. Du, ja, du, lot hunden gå uten bånd, lot ytterdøren stå åpen eller holdt hunden i en hage vel vitende om at den ikke var rømningssikker. Vær glad for at hunden din fortsatt er i live. Ta en pause, og fortsett deretter med fornuftig trening.
Trinn 2: Tren hunden
Mange hundeeiere slår fortvilet ut med armene i været når hunden løper løpsk i parken og ikke kommer på innkalling. Å trene opp en hund til å være pålitelig i en distraherende setting uten bånd kan være en krevende oppgave som krever en betydelig innsats fra eierens side.
I realiteten er det imidlertid slik at mange hunder med parkproblemer også er direkte ulydige i en rekke andre, enklere og tryggere omgivelser. Få hunder kommer når man roper på dem i en trygg, inngjerdet hundepark. Få kommer på hundetreningskurs, og noen kommer ikke engang inn fra sin egen hage. Og noen hunder vil ikke engang sitte pålitelig (som i 100 % av tiden) når de er i bånd.
Poenget er at det er så mye trening som kan gjøres i trygge områder for å bygge et solid fundament av grunnleggende kontroll, slik at hunden din er klar til å mestre lydighet uten bånd, avstand og olympisk lydighet. Forsikre deg om at hunden din er pålitelig hjemme, på kurset og i bånd før du i det hele tatt tenker på å la den løpe fritt omkring og havne i trøbbel på et offentlig sted.
Trygge områder for å trene hunder uten bånd
Det finnes mange trygge (inngjerdede) områder der man kan trene hundene mens de leker uten bånd. Det mest åpenbare eksempelet er et hundetreningskurs. Eller du kan for eksempel danne en leke-/treningsgruppe for hunder og trene i hagen til en ny eier hver uke. Det er også verdt å huske på at hunden din kan trenes og trenes tilfredsstillende på en lang (50-100 meter) line. Det er smart å holde hunden din i bånd og ute av trøbbel.
Forberedelse på fremtidige nødsituasjoner
Det kan likevel være lurt å forberede seg på fremtidige nødsituasjoner og vise hunden at den skal «sitt» eller «kom» når du roper. Hvis du roper til hunden når den løper av gårde, vil den sannsynligvis løpe enda fortere. Gud forby at dette skjer når hunden løper mot en gruppe barn eller en trafikkert gate. Vi ønsker at hunden skal ha selvtillit nok til å forstå at en ropt kommando er et tegn på at det haster og ikke på sinne. Selv om du kanskje ikke har tenkt å slippe hunden løs igjen, kan det hende at en annen person lar hunden rømme. Øv deg på å trene hunden til å sitte i trygge og kontrollerte, men mye mer distraherende situasjoner, f.eks. når den leker med andre hunder i en inngjerdet hage.
Hvordan ikke forsterke uregjerlig atferd
Mange hundeeiere lar ustyrlige hunder løpe uten bånd for å leke, og setter deretter hunden i bånd når den kommer på innkalling. Hvis det å leke uten bånd er belønning de rigeur i forstadshundedommen, må det å avslutte turen representere den største skuffelsen eller straffen, dvs. at uregjerlig atferd forsterkes, og lydige reaksjoner hemmes. Dette er baklengs. Instruer i det minste hunden din til å sitte-stå før du slipper den løs. Og hvis hunden har lyst til å leke, er den beste belønningen for å komme på innkalling å la den leke igjen. Svaret på de fleste innkallingsproblemer er å gjenta «Kom hit – sitt – lek» om og om igjen gjennom hele lekeøkten.
Treningslek: Lekende innkalling
For at hunden skal komme på innkalling, må den lære at lek og trening ikke trenger å utelukke hverandre, dvs. at det å komme på innkalling verken er verdens undergang eller nødvendigvis slutten på lekeøkten. Ved å integrere innkalling i lekeøktene lærer hunden din at hvis den kommer med en gang, sier du «Gå og lek» med en gang. Hvis den derimot ikke kommer med en gang, avsluttes lekeøkten midlertidig inntil hunden til slutt kommer, dvs. at hunden må komme uansett.
I utgangspunktet har vi lagt Rovers skjebne i Rovers poter; Rover kan avslutte leken ved å være ulydig. Når leken er avsluttet, er det bare Rover som kan starte den på nytt ved å gå lydig til eieren. Ved å gi problemet (lek med andre hunder) et navn («Gå og lek»), blir problematferden en belønning for å komme når eieren roper. Hver gang eieren avbryter lekeøkten og ber hunden komme, kan eieren si «Gå og lek» og dermed belønne hunden for å komme. Alt hunden trenger å gjøre for å fortsette lekeøkten, er å fortsette å komme på innkalling.
Fokusert kommandotrening i trygge omgivelser
Jobb på et trygt sted – innendørs, i en inngjerdet hage, på en tennisbane, på treningskurs eller i en hundepark. Til å begynne med jobber du med hunden din og bare én annen hund – yndlingshundevennen. Hvisk og be hunden om å komme – «Rover, kom hit». Hvis hunden kommer, tar du tak i halsbåndet, roser, klapper, klapper, klemmer og behandler hunden før du sier «Gå og lek», dvs. en kort, hyggelig pause fra leken. Hvis hunden ikke kommer, kommander den til å komme – en instruktiv irettesettelse – «ROVER!!! Kom! Her!». Ikke øk volumet og tonen gradvis over flere kommandoer (dette vil systematisk gjøre hunden ufølsom for stemmen din). Gå fra en hviskende oppfordring til en kommando som vekker oppmerksomhet i løpet av ett sekund. Vi vil at hunden skal lære at det som kommer ut av munnen vår er meningsfullt, ikke meningsløst.
Ros kontra straff
Hvis hunden kommer når du irettesetter den, kan du rose den, ta den i halsbåndet, vifte med en godbit foran nesen på den, men ikke gi den til hunden. Det ville være dumt å belønne hunden etter at du har ropt på den to ganger. I stedet lokker du hunden med godbiten, hvisker innbydende «Kom hit», går to skritt tilbake, tar hundens halsbånd, gir den godbiten og sier «Gå og lek», dvs. at for å få godbiten og få beskjed om å gå og leke, må hunden komme umiddelbart etter én oppfordring. Hvis du må si det til hunden to ganger, kan du gjenta innkallingen helt til hunden gjør det riktig. Det vanskeligste er å få hundens oppmerksomhet når den leker. Når hunden kommer, har du nå hundens oppmerksomhet, og den vil sannsynligvis følge neste instruksjon.
Hvis hunden ikke kommer mot deg i løpet av ett sekund etter irettesettelsen, tar den andre eieren umiddelbart tak i Rovers lekekamerat for å avbryte leken. Når Rovers lekekamerat er innfanget, er det din jobb å få Rover til å komme. Det spiller ingen rolle hvor lang tid det tar, Rover kommer til slutt, om ikke annet så fordi det ikke er så mye annet å gjøre. Når hunden din kommer, gjentar du innkallingen (som beskrevet ovenfor) til Rover kommer på første forespørsel, og så sier du «Gå og lek». Da slipper den andre eieren umiddelbart Rovers lekekamerat, og lekeøkten fortsetter igjen.
Øv, øv, øv, øv
Det vanskeligste er å få hunden til å komme første gang. Men som med all feilsøking blir det lettere for hvert forsøk. Hvis du ber den andre eieren ta tiden på hvor lang tid det tar for deg å få hunden til å komme, vil du snart få bevis på en dramatisk forbedring etter bare noen få forsøk. Veksle mellom «Kom hit» og «Gå og lek» om og om igjen, helt til hunden din kommer øyeblikkelig i nærvær av favorittkameraten sin. Deretter jobber du med en annen lekekamerat, og så jobber du med alle tre sammen. Etter hvert vil hunden din reagere pålitelig i en stor lekegruppe.
Utdrag fra How to Teach a New Dog Old Tricks, av Ian Dunbar.
Ian Dunbar er veterinær og dyreatferdsekspert, grunnlegger av Association of Pet Dog Trainers og forfatter av en rekke bøker og videoer om hundeatferd og -trening. Han bor i Berkeley i California sammen med sin kone, treneren Kelly Dunbar, og deres tre hunder. Dunbar-paret er bidragsytere til PureDogs.
