Du har kanskje hørt begrepet emosjonelt støttedyr (ESA) nevnt oftere i det siste, sannsynligvis på grunn av en økning i antall personer som søker selskap av et dyr av diagnostiserte psykiske årsaker. Disse dedikerte dyrene gir trøst og støtte og bidrar til å lindre symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Et populært valg er en emosjonell støttehund. Selv om emosjonelle støttehunder ikke krever spesialisert opplæring eller er beskyttet av lovverket på samme måte som tjenestedyr, er deres rolle som støtte for personer med psykiske lidelser og atferdsvansker utrolig verdifull.
Ku forsøker å bryte seg ut av slakteriet. Takk Gud for det som skjer etterpå 
Annonse
Forståelse av emosjonelle støttehunder
(Foto: Jeronimo Granadal Ruiz | Getty Images)
I motsetning til psykiatriske servicehunder som varsler sine førere om utløsende faktorer og direkte lindrer symptomer som stammer fra tilstander som PTSD, bipolar lidelse, schizofreni, klaustrofobi eller autisme, tilbyr emosjonelle støttehunder støtte bare med sin tilstedeværelse. De gir oss også en varm utløsning av velværekjemikaliene serotonin og dopamin. Seriøst, det er bevist! Hunder gjør oss i bedre humør, og vi kan ikke benekte at det er vitenskapelig bevist.
Til tross for disse fordelene rynker kritikerne fortsatt på nesen av emosjonelle støttedyr. Noen kaller dem til og med svindel eller bare en unnskyldning for å slippe å betale husleie. Selv om ESA-dyr ikke får den samme strenge treningen som servicehunder og tilbyr en annen type støtte til sine menneskelige følgesvenner, er fordelene likevel allment anerkjent blant psykologer. Emosjonelle støttedyr demper angst, reduserer stress, stabiliserer følelser og kan også fungere sammen med ulike typer terapi.
Tilstander som angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og andre psykiske helseutfordringer kan kvalifisere for en ESA. Selv om ESA-dyr ikke har samme juridiske beskyttelse som servicehunder i henhold til Americans With Disabilities Act (ADA), er det likevel juridiske fordeler ved registrering av emosjonelle støttedyr, særlig når det gjelder bolig.
Juridiske rettigheter og beskyttelse
Fair Housing Act krever at utleiere tilbyr rimelig tilrettelegging for leietakere med ESA. Dette gjelder generelt, med unntak av situasjoner der ESA-dyret utgjør en helse- eller sikkerhetsrisiko for andre på eiendommen. Begrepet «rimelig tilpasning» gir eiere av emosjonelle støttedyr spesifikke rettigheter, blant annet muligheten til å beholde sine registrerte støttehunder i hjemmet, selv i boligkomplekser med forbud mot kjæledyr. Dette gjelder også unntak fra vekt- og rasebegrensninger. I tillegg kan dokumentasjonen bidra til å redusere kjæledyrrelaterte gebyrer, for eksempel ekstra husleie eller depositum for rengjøring. Korrekt ESA-dokumentasjon sikrer at enkeltpersoner kan dra nytte av boligtilpasninger som er innvilget i henhold til Fair Housing Act.
En nylig endring i Air Carrier Access Act (ACAA) har ført til en betydelig endring i adgangen til å ta med seg emosjonelle støttedyr (ESA) på flyreiser. Tidligere kunne ESA-dyr reise gratis i kabinen, uavhengig av størrelse. Fra og med januar 2021 har imidlertid ACAA revidert regelverket. I henhold til de oppdaterte retningslinjene gjelder de samme reglene for emosjonelle støttedyr som for vanlige kjæledyr. Følgelig gjelder nå størrelsesbegrensninger og avgifter for kjæledyr. Det er verdt å merke seg at servicehunder fortsatt er beskyttet av både ACAA og Americans with Disabilities Act (ADA). Personer som ønsker hundekomfort på flyreiser, kan vurdere å skaffe seg en psykiatrisk servicehund som et alternativ.
Hvordan få et emosjonelt støttedyr
For å få rett til et ESA må en autorisert psykolog først diagnostisere en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og vurdere personens behov for et emosjonelt støttedyr. Denne vurderingen vil avgjøre om et emosjonelt støttedyr bidrar positivt til personens diagnostiserte tilstand. En LMHP vil videre avgjøre hvilken terapeutisk effekt et ESA kan ha på den emosjonelle helsen.
En autorisert fagperson kan gjennomføre denne konsultasjonen personlig eller gjennom nettbaserte vurderinger. Dette avhenger til syvende og sist av den enkeltes preferanser og omstendigheter. Hvis det anses som hensiktsmessig, utsteder den psykiske helsearbeideren et brev. Denne formelle dokumentasjonen anerkjenner en persons behov for et emosjonelt støttedyr. Det kreves et bekreftet brev fra en autorisert psykolog for å få et emosjonelt støttedyr.
Beskytt deg mot svindelforsøk på nettet ved å gjøre grundige undersøkelser. Vær nøye med ordlyden som brukes, og forsikre deg om at organisasjonen er anerkjent. Mange svindlere opererer fra utlandet eller mangler den nødvendige autoriteten til å utstede legitime brev. For å sikre at leverandøren av ESA-brevet er legitim, bør du kun stole på anerkjente organisasjoner.
Hva inneholder et ESA-brev?
Som tidligere nevnt er et ESA-brev skrevet av en praktiserende autorisert psykolog (LMHP). Brevet skal inneholde opplysninger som lisensnummer, type og dato for utstedelse av lisensen. I tillegg må brevet inneholde dato for utstedelse og en signatur fra fagpersonen som har utstedt brevet.
Av og til kan ESA-brevet spesifisere hvilket dyr/rase som er valgt, men dette er ikke påkrevd. Det inneholder også navnet ditt og relevante opplysninger som LMHP anser som relevante. I tillegg inneholder brevet en anbefaling om å integrere ESA i den enkeltes behandlingsplan. Denne anbefalingen legger vekt på ESAs rolle når det gjelder å legge til rette for håndtering av symptomer, helbredelse og komfort. Dette detaljerte brevet gir et profesjonelt perspektiv som informerer leilighetskomplekser eller utleiere om det genuine formålet med et ESA.
Å velge riktig emosjonelt støttedyr
Selv om hunder er det vanligste emosjonelle støttedyret, foretrekker noen ESA-eiere å tenke utenfor boksen. I tillegg til hunder og katter kan også andre dyr fungere som verdifulle emosjonelle støttedyr. Unike ESA-dyr kan være marsvin, kaniner, fugler og i noen overraskende tilfeller tamme stinkdyr. Når man vurderer et ESA, er det viktig å vurdere preferanser, livsstil og spesifikke behov for emosjonell støtte. Noen personer kan for eksempel ha størst terapeutisk nytte av en hund, særlig en rase som er kjent for å være kjærlig. Andre vil kanskje føle seg mer avslappet av den meditative og avslappede naturen til en katt eller det livlige nærværet til en fugl.
Motstandere vil kanskje fnyse av dette, men visse psykiske lidelser har godt av lydterapi, og fugler kan tilby en spesiell type mental støtte. Derfor er det aldri andres ansvar å sette spørsmålstegn ved en persons valg av emosjonelt støttedyr. Avgjørelsen er personlig og krever en grundig vurdering. I tillegg til terapeutiske fordeler og personlige preferanser, innebærer valg av ESA også en ærlig forståelse av livsstil og budsjettbehov. Det kan være lurt å avveie flere faktorer, blant annet dyrets temperament, energinivå, økonomiske investering, krav til stell og trening.
Selv om emosjonelle støttehunder ikke gjennomgår spesialopplæring i forhold til førerens spesifikke tilstand, bør de være veloppdragne. De bør også være godt sosialisert og reagere på kommandoer. Grunnleggende trening krever at man lærer hunden grunnleggende kommandoer som sitt, bli og kom. I tillegg er det viktig å gi din emosjonelle støttehund faste rutiner. Vanlige atferdsproblemer som bjeffing, angst eller trekk kan kreve ekstra trening.
Å overvinne utfordringer
Til tross for den økende oppmerksomheten rundt fordelene med ESA, kan det ofte oppstå misforståelser og fordommer. Det kan være utfordrende å få bukt med misforståelser om emosjonelle støttedyr, særlig på grunn av svindelforsøk som ulovlig tilbyr ESA og rapporter om misbruk av ESA. Dessverre rapporteres det om personer som misbruker emosjonelle støttehunder til å skaffe seg uautorisert adgang til kjæledyrfrie parker, restauranter, museer, barer og offentlige arrangementer. Vi minner om at det ikke finnes noen juridisk beskyttelse for ESAs adgang til offentlige områder. Som følge av feilaktig fremstilling kan det være vanskelig å bekjempe negative holdninger til emosjonelle tjenestedyr.
For å håndtere disse problemene kreves det selvhjelp, støtte fra fagpersoner innen psykisk helse og bevissthet. Det viktigste er å ta hensyn til behovene til dem som har psykiske helseutfordringer, og å skape et mer aksepterende miljø for personer som er avhengige av fordelene ved et emosjonelt støttedyr.
