(Fotokreditt: Kintarapong / Getty Images)
En studie fra 2021 fant 21 spesifikke genetiske markører forbundet med hofteleddsdysplasi (CHD) hos hund. Mer enn to år senere er dette fortsatt den mest betydningsfulle studien som har undersøkt sammenhengen mellom hundens genetikk og denne tilstanden.
Prosjektet ble først publisert i BMC Genomics i januar 2021, og fant sted ved Universitetet i Helsinki i Finland. I denne studien undersøkte og validerte forskerne DNA-prøver fra 1600 hunder av 10 forskjellige raser. Interessant nok forsøkte studien å validere og revurdere funn fra tidligere forskning.
I tillegg samarbeidet studien med den finske kennelklubben for å få standardiserte fenotyper for hofteleddsdysplasi hos hund. Det er viktig å merke seg at disse fenotypene ble profesjonelt vurdert av veterinærer. Fenotypene gir dessuten forskerne en omfattende DNA-database som referanse.
Finner viktige genetiske koblinger til hofteleddsdysplasi hos hund
Ifølge professor Antti Iivanainen, en av forfatterne av studien, var «muligheten til å bruke verdens største DNA-bank for hunder» avgjørende for at de lyktes. Professoren forteller at de med disse verdifulle dataene kunne bekrefte sykdomsassosiasjonen til 21 loci i 14 kromosomer. Interessant nok er loci navnene på spesifikke genlokasjoner innenfor visse kromosomer.
Av alle loci som forskerne bekreftet, «var 20 av disse assosiert med CHD i spesifikke raser, mens ett locus er unikt for studien på tvers av raser», heter det i studien. Fascinerende nok fant forskerne en sterk sammenheng med gener som er involvert i neddylering, en proteinmodifiseringsprosess. Tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom neddylering og Alzheimers sykdom. Ifølge studien «bidrar neddylering til mange cellulære funksjoner, inkludert inflammasjon». Tilsynelatende kan endringer i proteinstrukturen spille en sentral rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdommer hos visse raser.
Hvorfor denne studien er viktig
En av doktorgradsstudentene, Lea Mikkola, skrev sin avhandling om emnet. Ifølge Mikkola er det «en rekke gener som påvirker utviklingen av sykdommen». Selv om studien bekrefter en genetisk komponent i CHD, er resultatene derfor ikke direkte anvendelige for hundeoppdrettere.
Fremtidige risikoprofiler vil imidlertid dra nytte av loci-bekreftelsene. I tillegg fant studien også visse «kandidatgener» som er forbundet med hofteleddsdysplasi hos mennesker. Fremtidige studier kan derfor bruke denne informasjonen til å forbedre helsevesenet for mennesker.
(Fotokreditt: Kintarapong / Getty Images)
En studie fra 2021 fant 21 spesifikke genetiske markører forbundet med hofteleddsdysplasi (CHD) hos hund. Mer enn to år senere er dette fortsatt den mest betydningsfulle studien som har undersøkt sammenhengen mellom hundens genetikk og denne tilstanden.
Prosjektet ble først publisert i BMC Genomics i januar 2021, og fant sted ved Universitetet i Helsinki i Finland. I denne studien undersøkte og validerte forskerne DNA-prøver fra 1600 hunder av 10 forskjellige raser. Interessant nok forsøkte studien å validere og revurdere funn fra tidligere forskning.
I tillegg samarbeidet studien med den finske kennelklubben for å få standardiserte fenotyper for hofteleddsdysplasi hos hund. Det er viktig å merke seg at disse fenotypene ble profesjonelt vurdert av veterinærer. Fenotypene gir dessuten forskerne en omfattende DNA-database som referanse.
