Det kan være vanskelig å trene en valp til å bli stueren, men ingen liker å rydde opp etter hundeulykker – spesielt ikke når de skjer i ditt eget hjem. Her er noen tips til hvordan du kan trene hunden din til å unngå å gjøre fra seg i første omgang.
En idé om en kasse
Uansett om det dreier seg om en valp eller en voksen hund, er det første steget å utnytte hundens huleinstinkt (hundens ønske om å krype sammen på et lunt og beskyttet sted). En hundebur, når den introduseres på riktig måte som et hyggelig og givende sted, gir hunden din et eget, trygt tilfluktssted. Den er uvurderlig ved tilvenning, for de fleste hunder vil ikke skitne til soveplassen sin. (Unntaket kan være en hund fra en valpefarm, som har blitt tvunget til å gjøre fra seg i samme område som den sover i. Det kan ta litt lenger tid for disse hundene å forstå forskjellen mellom oppholdsrommet og potteområdet).
Når pelsen flyr: Jetting med kjæledyr
Annonse
Hvilken størrelse kasse trenger du? Begynn med en som er mindre enn den du skal bruke senere – en som er akkurat stor nok til at hunden kan stå opp, snu seg rundt og legge seg ned. Hvis buret er for stort, kan valpen føle at den kan gjøre fra seg og likevel slippe unna. En plastkasse som er lett å rengjøre, fungerer bra, eller du kan velge en nettingkasse som du eventuelt kan dekke til med et håndkle eller teppe for at hunden skal føle seg tryggere.
Introduser kassen på en positiv måte. Venn hunden til å gå inn i buret ved å kaste inn små godbiter mens døren er åpen. De fleste hunder vil våge seg inn for å hente godbitene. Når hunden er vant til å gå inn for å spise godbiten, kan du lukke døren en kort stund, stå rett foran og gi hunden godbiter gjennom døren, for så å åpne den og slippe den ut igjen. Hvis du også bruker buret til å gi hunden sine vanlige måltider, vil den raskt forbinde det med et behagelig sted.
Du må også utstyre kassen med litt sengetøy. Hvis hunden ikke tygger på stoff eller skitner til sengetøyet, kan du bruke et håndkle eller et lett teppe inne i kassen. Avis er ikke en god idé, da det kan sende signalet «her kan du gjøre fra deg», spesielt hvis hunden tidligere er opplært til å gjøre fra seg på papir. Noen få hunder vil urinere i en kasse hvis de har sengetøy. Hvis hunden din gjør dette, bør du fjerne sengetøyet til den begynner å forstå at sengetøyet er til for å sove i – ikke for å gjøre fra seg!
Når du ikke har direkte tilsyn med hunden i huset, bør den være i buret eller kennelen. Ved å forhindre at det skjer et uhell, vil du hjelpe hunden til å forstå disse konseptene mye raskere. Hver gang du tar hunden ut av buret, må du sørge for å gå på potta med en gang, selv om den bare har vært i buret i 15 minutter. Når du kommer frem til området, setter du fra deg valpen, eller hvis hunden er i bånd, slipper du litt på båndet og sier en setning som «gå på potta» eller «gjør fra deg». Når valpen faktisk begynner å gå på do, gjentar du setningen rolig mens den gjør det. Ikke bruk en høy, opphisset stemme, da dette kan føre til at valpen blir distrahert og glemmer hva den holder på med.
Konsistens er nøkkelen! Vær konsekvent også når det gjelder hvilken dør du bruker for å gå ut, og vær konsekvent når det gjelder fôringsplaner, tissefraser og steder, samt treningsplaner. Selv om hunden nettopp har kommet inn igjen, bør du ta den ut på potta igjen hvis den drikker mye vann eller begynner å gjøre noe den ikke gjorde før! Å snuse på gulvet, gå i ring, klynke, vandre bort eller gå mot døren er ofte tegn på at valpen må ut, og da må du være rask med å ta den med ut!
Hvor ofte trenger de å gå ut? Valper går normalt ut noen minutter etter at de har spist eller drukket, og igjen 20-30 minutter senere. Husk at noen hunder faktisk bæsjer to ganger i løpet av en tur, så gå ut med dem lenge nok til å forsikre deg om at alt er gjort før du går inn igjen. Når hundene har lekt og drukket vann, må de også ut oftere, noen ganger til og med hver halvtime hvis de er ute sammen med deg i stedet for å sove i buret sitt.
Når uhellet er ute
Når uhellet er ute, bør du først bruke en klut eller et papirhåndkle til å suge opp urin og/eller avføring. Rengjør flekken med et godt tepperensemiddel, og følg deretter opp med et enzymrengjøringsmiddel som er utviklet for å nøytralisere lukt. Når flekken er i det minste delvis tørr, sprayer du den med en hundeavstøtende spray, for eksempel Boundary™, eller med en eddikoppløsning, for å hindre fremtidige uhell på samme sted. Sørg for at valpen er ute av syne når du gjør rent, slik at du ikke utilsiktet «straffer» den når den ikke aner hva den har gjort galt. Kjeft aldri på en valp i etterkant, og kjeft aldri på valpen ved uhell i kassen. Hvis du ser at valpen akkurat har begynt å gjøre det, kan et raskt «nei» med rolig stemme, etterfulgt av at du løper ut med valpen, noen ganger være til hjelp.
Har du problemer med å gjøre en eldre eller voksen valp stueren? Utelukk først en medisinsk tilstand (for eksempel urinveisinfeksjon) ved å ta en rask tur til veterinæren. Hvis alt er i orden, må du forsikre deg om at du virkelig følger regelen om å holde hunden rett ved siden av deg når den er ute av kassen (slik at du ikke går glipp av noen signaler).
Hvis du har å gjøre med en hannhund som ikke ble kastrert i tidlig alder, og som har et ønske om å markere revir selv etter at den er kastrert, kan det være nyttig med et «magebånd». Nesten alle små hunder aksepterer dem raskt. De kan bestilles i dyrehandelskataloger eller på Internett, og for små hunder er det enkelt å lage sitt eget bånd av en tubestrømpe og borrelås. Bare surr det rundt hundens midje, med et bind på det stedet der hunden ville urinert.
For tisper kan du kjøpe hunnetruser, som brukes til tisper i løpetiden, og bruke dem i huset og ta dem av rett før du tar hunden ut for å tisse (på samme måte som du ville gjort hvis du brukte et magebånd til en hannhund.) Sørg for å skifte bind hvis hunden urinerer på det. Hvis du er konsekvent nok til å forhindre uhell ved hjelp av båndene eller trusene, og i tillegg fortsetter å gå ut med hunden regelmessig, skjønner de fleste hunder dette i løpet av en måneds tid.
Noen valper vil urinere av opphisselse når de hilser på folk, eller når de viser underdanig atferd. Disse hundene klarer seg best hvis du ignorerer dem når du først kommer, og lar dem komme til deg senere etter at du har satt deg ned. Ikke kjeft på denne oppførselen, da dette kan gjøre problemet verre. Hvis du ignorerer atferden, vokser den som regel av seg. Hvis atferden fortsetter etter fylte 6 måneder, kan veterinæren foreskrive medisiner for å løse problemet, og det kan også være lurt å samarbeide med en atferdsrådgiver for å sikre at valpen får økt selvtillit (noe som vil redusere urinering som er relatert til underdanig atferd).
Sørg for at den har det komfortabelt
Ikke glem hundens sosiale behov! Det beste stedet for den nye hunden din de første nettene er rett ved siden av sengen din, nær nok til at du kan stikke fingrene inn om nødvendig for å trøste den. Husk at valper er spesielt utsatt for å være redde for å være alene, siden de alltid har hatt mye «selskap» av moren og kullsøsknene sine.
Hvis du har en annen hund, bør du la den ligge i en kasse ved siden av den nye valpen, eller i det minste ha den i samme rom som valpens kasse når du lar valpen være alene. Dette bidrar til å forhindre følelsen av «sosial isolasjon» når du er borte. Hvis du ikke har et annet kjæledyr, kan du prøve å la en radio eller TV stå på i rommet på lavt volum. Hvis du må være borte hele dagen på jobb, kan du få en nabo eller slektning til å lufte hunden midt på dagen, eller leie inn en profesjonell hundepasser. Hundepass kan også være et godt alternativ hvis du har en erfaren trener i nærheten som tilbyr denne tjenesten. Spør alltid veterinæren din om referanser.
Sist, men ikke minst, sørg alltid for at valpen får en rask luftetur etter at den har vært ute og gjort fra seg, og ikke sett den tilbake i buret med en gang den kommer inn. Hvis det alltid er slutt på moroa (de må rett tilbake i kassen) så snart de «går», vil noen valper forlenge tissepausen slik at de kan bli ute i det friske området og nyte selskapet ditt litt lenger!
Kilde: Tilpasset fra Humane Society of the United States.
