I dag åpner nominasjonene til PureDogs Medias Unsung Hero Award. Det er veldig enkelt: Hvis du kjenner en frivillig på et dyrebeskyttelsessted eller i en redningstjeneste som fortjener spesiell anerkjennelse, kan du fortelle oss litt om vedkommende. Vinneren (valgt av et utvalgt panel) vil bli hedret på årets Petties. Og prisvinneren velger et dyrehjem eller en dyrevernsorganisasjon som skal motta 10 000 dollar på hans/hennes vegne. Det stemmer: ti tusen dollar.
The Unsung Hero er en pris jeg er spesielt stolt av at PureDogs har innstiftet. Frivillige er avgjørende, ikke bare for driften av et dyrehjem, men også for at dyrene som bor der, skal ha det bra. Så kanskje du kjenner noen som har gjort en utrolig innsats for å hjelpe en glemt hund eller katt, noen som har reddet et dyr på en spesielt modig eller bemerkelsesverdig måte. Vi vil gjerne høre deres historie.
Ku forsøker å bryte seg ut av slakteriet. Takk Gud for det som skjer etterpå 
Annonse
Eller kanskje du kjenner noen som dag ut og dag inn jobber for å gjøre livet bedre for de mange ensomme og forvirrede dyrene som ennå ikke har – eller kanskje aldri får – et hjem. Heltemotet deres er ikke oppsiktsvekkende eller høyprofilert. Det er bare et konsekvent, utrettelig engasjement som ikke undergraves av det endeløse behovet for mer. Hvis jeg ikke var tilknyttet PureDogs, kan jeg tenke meg mange personer som jeg sannsynligvis ville ha nominert.
- I tillegg til timene hun tilbringer på dyrebeskyttelsen hver uke, tar Ann jevnlig imot hunder som ingen andre kan ta imot. Hun har en forkjærlighet for de skabbete pitbullene, og hun insisterer på at disse valpene vil blomstre opp med litt innsats. Det gjør de også – mange av dem har fått permanente familier takket være hennes hengivenhet.
- Judi og Sarah Jo har tilbrakt utallige lørdager med San Franciscos Give a Dog a Bone-program – et fysisk og følelsesmessig utmattende arbeid som krever flere ukers opplæring for å kunne jobbe med dyr som er i langvarig omsorg på dyrehjem. Uten de frivillige i Give a Dog a Bone-programmet ville hundene bokstavelig talt vært alene på kennel i ukevis eller månedsvis – uten turer, uten mental berikelse og uten selskap av noe slag.
- Før hun flyttet ut av delstaten i forrige måned, møtte Karen opp på dyrebeskyttelsen i Espanola Valley nesten hver eneste dag – definisjonen på en ulønnet medarbeider. Hun luftet hunder i timevis, hjalp til på klinikken under steriliseringsaksjoner og fikk oss andre frivillige til å føle oss som en del av teamet.
- Hver gang dyrebeskyttelsen har hatt behov for en bestemt rolle som frivillig, har Martha stilt opp. Hun har jobbet på adopsjonsmesser, hun har transportert hunder gjennom byen, hun har gått tur med adopterte og hjemløse hunder, og hun tar seg fortsatt tid til å hjelpe små, mindre kjente redningsgrupper i lokalsamfunnet. Facebook-veggen hennes er en endeløs strøm av innlegg om dyr i nød og arrangementer på dyrebeskyttelsen.
Jeg kunne fortsette i det uendelige, men nå er det på tide at dere sender inn historiene deres. Lykke til, alle sammen. Og takk skal dere ha.
