En assisterende statsadvokat i Virginia adopterte en redningspuddel ved navn Seamus for å gi trøst og hjelp til vitner og ofre for forbrytelser, melder News 10.
Som politibetjent og senere advokat har Gillian Deegan jobbet med rettshåndhevelse det meste av sitt voksne liv. Dessverre har hun også erfaring som offer.
Ku forsøker å bryte seg ut av slakteri. Gudskjelov for det som skjer etterpå 
Annonse
«Da jeg var 20 år gammel, ble jeg utsatt for en voldelig forbrytelse», sier Deegan til nyhetsbyrået. «Det var skummelt, det var skremmende, det var i noen tilfeller litt umenneskeliggjørende … det var nesten som om man noen ganger følte at man ble utsatt for vold på nytt.»
Opplevelsen inspirerte henne til å velge yrke. Hun dedikerer seg til å «[hjelpe] ofre gjennom prosessen.» Og det er her Seamus kommer inn i bildet.
Fra løshund til rettshund
Regional Center for Animal Care and Protection fant Seamus avmagret. De plukket ham opp som løshund, og han fikk kjærlig omsorg og støtte fra organisasjonen Angels of Assisi.
Lisa O’Neill, som er daglig leder for programmet, fant Seamus i «dårlig forfatning» med «lang, sammenfiltret pels klissete av skitt og smuss». Til å begynne med kunne ingen se hvor tynn han var fordi pelsen var så tett og tykk. Men alle skjønte raskt at han var en spesiell hund.
«Man kunne se den lille gnisten i ham», sier O’Neill.
Kort tid etter søkte Deegan på gruppens nettside etter en hund som kunne jobbe i tinghuset sammen med henne. Hun fikk øye på Seamus og takket ja med en gang. Kort tid etter ble Seamus med advokaten hjem.
Et nytt kapittel
I 2018 godkjente Virginia General Assembly bruken av «sertifiserte anleggshunder» som et middel til å gi assistanse og trøst til mennesker som trenger det. Som en del av dette programmet gir Seamus en verdifull gave til befolkningen i Virginia.
Parallelt med arbeidet i tinghuset trener Seamus hos Wags by Wegel for å bli en sertifisert servicehund. Deegan forteller at når folk samhandler med Seamus, «roer alt seg ned og angsten forsvinner».
Deegan sier også at selv om Seamus’ arbeid er edelt, har treningskostnadene blitt høye. Hun håper at bedriftssponsorer vil hjelpe byer og fylker med å finansiere sine egne programmer, slik at assistansehunder blir mer tilgjengelige for dem som trenger dem.
