Hvis du er interessert i å hjelpe hunder, katter og andre dyr på ditt lokale dyrehjem, har du mye å tenke på. Du må velge hvilket dyrehjem du ønsker å bruke tiden din på, hva slags oppgaver du er i stand til å utføre, og om du kan oppfylle dyrehjemmets krav.
Men ikke bekymre deg, for det finnes mange muligheter til å hjelpe til på et dyrehjem. Det finnes helt sikkert en frivillig stilling som passer dine evner.
Når pelsen flyr: Jetting med kjæledyr
Annonse
Frivillig arbeid gir en givende opplevelse, og krisesentre elsker vanligvis å få litt ekstra hjelp. Her er hva du bør vite om frivillig arbeid på et dyrehjem.
Hvor bør du jobbe frivillig?
(Foto: Getty Images)
Det finnes mange forskjellige dyrehjem, og du bør undersøke dem før du velger et du vil jobbe frivillig for.
De fleste dyrehjem tar seg av hunder og katter, men noen tar også imot kaniner, rotter, slanger, fugler og andre dyr. Hvis du har fobier eller allergier mot dyr som kan dukke opp på dyrebeskyttelsen, bør det påvirke avgjørelsen din.
Noen ganger kan krisesentrene tilpasse seg dine behov. Hvis du for eksempel er redd for store hunder, kan dyrebeskyttelsen ha plasser i katteavdelingen som passer deg bedre.
En annen ting du bør vurdere, er om dyrebeskyttelsen er et «no-kill»-hjem. Noen dyrehjem avliver dyr som ikke finner et hjem, for å gi plass til dyr som har større sjanse for å bli adoptert. Dette kan være hjerteskjærende hvis du har blitt venn med et dyr som har tilbrakt lang tid på dyrebeskyttelsen.
Still spørsmål før du melder deg som frivillig, da det kan være lurt å vurdere et annet sted som gjør deg mer komfortabel.
Hvilke jobber må gjøres?
(Foto: Getty Images)
Det er så mange ting som må gjøres på et dyrehjem. Å ta vare på dyrene er selvsagt svært viktig. Dyrehjemmene trenger frivillige til å rengjøre bur, fylle vann- og matskåler, gi dyrene selskap, lufte hundene, leke med kattene, trene og sosialisere dem og mye mer.
Det er imidlertid ikke alle jobber som krever direkte kontakt med dyrene. Dyrehjemmene trenger frivillige til å hjelpe til med innsamlingsaksjoner, ringe rundt, legge ut løpesedler og publisere innlegg på sosiale medier.
Grafiske designere, fotografer, nyhetsbrevsskribenter, eventplanleggere og mange andre dyktige stillinger er til stor hjelp for dyrehjem som trenger å samle inn penger og be om donasjoner.
Det finnes også daglig drift som kan håndteres av frivillige, og som virkelig hjelper dyrehjem som trenger det. Dyrehjemmene trenger regnskapsførere og bokholdere for å holde orden på regnskapet. Juridiske rådgivere må håndtere kontrakter og juridiske spørsmål. Dataprogrammerere kan hjelpe til med å utforme apper og programmer for å koble adoptivbarn med de perfekte kjæledyrene.
Noen dyrehjem har pedagogiske programmer for å lære barn om dyr og hjelpe dem med å engasjere seg i dyrepleie, så det er også behov for pedagoger.
Hvis du er nyutdannet og trenger praktisk erfaring som ser bra ut på CV-en, kan du bruke utdannelsen og ferdighetene dine som frivillig på et dyrehjem. Hvis de ikke har en spesifikk mulighet for deg, kan du foreslå en. Forklar hva du kan gjøre.
Hvis du er flink til å fotografere eller designe, kan du forklare hvordan du kan gjøre bilder på sosiale medier tiltalende og oppmuntre til adopsjon. Vær kreativ. Du får kanskje ikke lønn for innsatsen, men du hjelper dyr i nød og får verdifull erfaring.
Det skader heller ikke å knytte kontakter med andre frivillige eller adoptanter.
Hva er kravene til frivillig arbeid?
(Foto: Getty Images)
Hvert dyrehjem har ulike krav til frivillig arbeid, så ring på forhånd før du bare dukker opp og forventer å komme i gang med arbeidet.
Mange dyrebeskyttelser krever en viss tidsinnsats. Animal Humane Society krever for eksempel minst to til fire timers besøk hver måned. Frivillig arbeid følger vanligvis en tidsplan, og det forventes at du møter opp i tide og har gode kommunikasjonsevner med mennesker, ikke bare dyr.
Det stilles ofte fysiske krav til deg som skal jobbe på et krisesenter, spesielt hvis du har planer om å omgås dyr. Du må være i stand til å tilbringe tid sammen med dyr, noe som betyr at allergier, manglende evne til å tåle høye lyder eller frykt for bitt og kloring sannsynligvis vil gjøre det vanskelig.
Du må kunne løfte en viss vekt, og det kan hende du må betjene maskiner, for eksempel høytrykksspylere. Selv om krisesenteret kan være innendørs, kan det hende at du må jobbe utendørs også, så du bør være i stand til å takle vær og vind.
Mange krisesentre vil be deg om å fylle ut en søknad, og noen krever at du er minst 16 år for å jobbe der – men hvis du er yngre, er det fortsatt ting du kan gjøre.
Noen krisesentre krever at du fyller ut en ansvarsfraskrivelse, slik at du ikke holder dem ansvarlige hvis det skulle skje en ulykke. Hvis du ikke er komfortabel med det, kan det være lurt å vurdere hva du kan gjøre utenfor dyrebeskyttelsen.
Dyrebeskyttelsen krever ofte at frivillige gjennomgår en eller annen form for opplæring eller tar kurs før de kan jobbe med dyrene. Du bør spørre dyrebeskyttelsen om opplæringsprogrammet. De fleste er ganske enkle, og noen gjennomføres individuelt for hver enkelt ny frivillig, mens andre holdes i grupper etter en bestemt timeplan.
Hva kan du gjøre hvis du ikke oppfyller kravene?
(Foto: Getty Images)
Hvis du ikke oppfyller eller ikke kan oppfylle noen av kravene, må du ikke bli motløs. Det finnes flere måter å hjelpe dyrebeskyttelsen på som du fortsatt kan gjøre.
Å være fosterforelder for et dyr i nød er for eksempel en måte å avlaste dyrebeskyttelsen på og frigjøre ressurser.
Dette kan være en god idé for personer under 16 år, for selv om den primære fosterforelderen vanligvis må være over 18 år, kan hele familien være med på å trene og ta vare på et dyr og gjøre en positiv forskjell. Hvis du er under 16 år og ønsker å hjelpe til, kan du oppfordre foreldrene dine til å vurdere å bli fosterforeldre.
Du kan alltids arrangere en innsamlingsaksjon. Snakk med skolen, arbeidsplassen, kirken, laget, ungdomsgruppen, klubben eller andre organisasjoner om å engasjere seg. Bilvask, kakesalg, utlodninger, auksjoner og mye mer kan samle inn penger til krisesentre.
Du kan også spørre det lokale krisesenteret om de har en ønskeliste over ting de trenger, slik at du kan be om donasjoner fra lokalsamfunnet.
Husk at mange av stillingene som kan hjelpe krisesentrene, ikke har de samme kravene, så du kan fortsatt melde deg frivillig til å legge ut innlegg på sosiale medier, jobbe med lokalsamfunnet, hjelpe til på arrangementer og tilby dine ferdigheter.
Dyrebeskyttelsen vil sannsynligvis sette pris på all hjelp de kan få, selv om det ikke er direkte arbeid med dyrene, så det er bare å spørre hva de trenger.
