Forskere som er involvert i aldringsforskning, uttrykker forferdelse over den potensielle avslutningen av en viktig studie på feltet – Dog Aging Project. Dette prosjektet har undersøkt både de mentale og fysiske aspektene ved aldring hos rundt 50 000 hunder, samt gjennomført en klinisk studie av et medikament som kan forlenge dyrenes levetid. Som rapportert av Science, er prosjektets arrangører imidlertid bekymret for at de sannsynligvis vil miste finansieringen fra National Institute on Aging (NIA) i år. NIA har stått for minst 90 % av prosjektets årlige budsjett, som for tiden ligger på rundt 7 millioner dollar.
«Det er et stort tap hvis dette hundeprosjektet ikke fortsetter», sier João Pedro de Magalhães, gerontolog ved University of Birmingham. Han hevder at store, langlivede dyremodeller gir viktig informasjon om menneskelig aldring. Biogerontolog Steve Austad ved University of Alabama i Birmingham underbygger dette ved å si at denne studien kan ha vært den mest opplysende studien av aldring utenfor mennesker. Verken Magalhães eller Austad er en del av forskningen. Austads to år gamle dachshund deltar imidlertid i prosjektet.
Ku forsøker å bryte seg ut av slakteriet. Takk Gud for det som skjer etterpå 
Annonse
Arrangørene kjemper for å opprettholde studien om hundens aldring
Ifølge The New York Times er prosjektets arrangører bekymret for om finansieringen av prosjektet kan fortsette, etter middelmådige resultater på fjorårets sene søknad om fornyelse av bevilgningen. De jobber nå med å samle inn midler fra ulike kilder. Dessuten har de startet en underskriftskampanje for å oppfordre direktøren for National Institutes of Health til å gjenopprette finansieringen. Daniel Promislow, som er meddirektør for prosjektet og evolusjonsgenetiker ved University of Washington (UW), uttaler: «Jeg gjør alt jeg kan for at [prosjektet] skal fortsette i sin nåværende form.»
Mens laboratorier som fokuserer på forskning på lang levetid, hovedsakelig bruker gnagere og andre små dyr, er hunder ifølge Matt Kaeberlein de mest innflytelsesrike modellene når det gjelder å studere aldringsbiologi. Dette skyldes at flere tiår med veterinærforskning har gitt forskerne mer kunnskap om de helsemessige endringene hunder gjennomgår over tid sammenlignet med gnagere. I motsetning til forsøksrotter lever hunder dessuten under de samme forholdene som mennesker, og de lider ofte av de samme aldersrelaterte sykdommene, inkludert hjertesykdom og demens. «Det er bemerkelsesverdig hvor mye hundens aldring lærer oss om menneskets aldring», sier biokjemiker og genetiker Laura Niedernhofer fra University of Minnesota, som ikke er en del av prosjektet.
Når det er sagt, har flere forskere og selskaper gått inn i dette forskningsfeltet. Vaika-prosjektet fulgte helsen til 103 pensjonerte sledehunder i fem år frem til det ble avsluttet. Golden Retriever Lifetime Study følger for tiden over 3000 golden retrievere. En rekke selskaper er i ferd med å utvikle behandlinger for å forsinke aldringsprosessen hos hunder. Loyal – et San Francisco-basert selskap – har til og med fått en foreløpig godkjenning fra Food and Drug Administration for sin egenutviklede medisin, selv om detaljene i denne behandlingen ikke er offentliggjort.
Hvordan hundealdringsprosjektet begynte
(Foto: FatCamera | Getty Images)
The Dog Aging Project ble startet i 2014, men begynte ikke å forske aktivt før i 2018, etter å ha mottatt et femårig tilskudd på nesten 29 millioner dollar fra NIA. Hundeforeldre deltar ved å fylle ut årlige helseundersøkelser om kjæledyrene sine for å overvåke utviklingen av deres fysiske forfall. I tillegg gjennomgår noen av hundene omfattende undersøkelser som inkluderer DNA-prøver og andre prøver, samt tester av kognisjon og bevegelighet. Til nå har forskerne kartlagt genomet til 1 000 hunder og samlet inn 14 000 vevsprøver.
Publiserte forskningsresultater har gitt innsikt i kognitiv svekkelse hos hunder, deres predisposisjon for svulster, hvordan fôringsmønsteret deres påvirker helsen, og mye mer. En pågående klinisk studie har dessuten som mål å finne ut om medisinen rapamycin – som er kjent for å forlenge levetiden til gnagere – kan gjøre det samme for hunder. «Prosjektet har akkurat begynt å komme i gang», sier veterinærsjef Kate Creevy ved Texas A&M University.
Arbeidet med å overvinne finansielle tilbakeslag og planlegge for fremtiden
Til tross for utfordringene som følge av covid-19-pandemien, mente prosjektledelsen at de hadde gjort betydelige fremskritt for å sikre fornyelse av tilskuddet fra NIA. Vurderingen var imidlertid mindre positiv enn forventet, noe som ifølge Promislow nesten garanterte at prosjektet ville falle under finansieringsgrensen. NIA har ennå ikke offentliggjort tilskuddsmottakerne for denne runden, men han sier: «Det er svært usannsynlig at NIA vil være i stand til å finansiere oss i denne syklusen.» En talsperson for NIA bekrefter at byrået unngår å kommentere bidragsdiskusjoner.
Heather Huson, hundegenetiker ved Cornell University, som ikke har noen tilknytning til studien, understreker behovet for langsiktig støtte til slike prosjekter. «Det tar fem år å begynne å samle inn data», sier Huson. Etter å ha deltatt i Vaika-prosjektet, som ble avsluttet i fjor, har hun stor forståelse for utfordringene knyttet til slike initiativer. Dette prosjektet ble hardt rammet av konflikten mellom Russland og Ukraina, ettersom hovedfinansieringen kom fra russiske filantropiske organisasjoner.
Lederne for Dog Aging Project søker nå etter alternative finansieringskilder for å opprettholde prosjektet det kommende året, i et forsøk på å forhindre at det legges ned. De har til hensikt å søke om NIA-midler igjen i 2025. I tillegg er Promislow, sammen med andre arrangører, i ferd med å etablere en veldedig stiftelse. Målet er å samle inn mellom 40 og 50 millioner dollar til en stiftelse for å sikre løpende økonomisk støtte.
Huson påpeker at Vaika-prosjektet også forsøkte å overbevise givere om å finansiere forskning på aldring av hunder, men uten å lykkes. Likevel har hun og andre håp om at Dog Aging Project – som uventet har blitt en underdog – kan reddes.
