Fra uforglemmelige kulinariske herligheter til ikoniske kulturelle hotspots, naturskjønne underverker, mektige politikere og livlige utelivsopplevelser – det er mye som trekker folk til Washington, D.C. Men bak all glitteret og glamouren skjuler det seg et bekymringsfullt folkehelseproblem som har preget den pulserende byen de siste årene: en overveldende rotteplage.
En årlig undersøkelse fra 2023 av USAs mest rotteplagede byer – utarbeidet av Orkin Canada – rangerte Washington D.C. som landets fjerde «rotteplagede» by. Etter pandemien eksploderte gnagerbestanden i distriktet, noe som har ført til at det nå er ganske vanlig å observere rotter på gater, i smug og i søppelcontainere i nærheten av spisesteder og underholdningssteder.
En ku forsøker å bryte seg ut av slakteriet. Takk Gud for det som skjer etterpå
Annonse
Som et svar på dette setter en gruppe hundeeiere – som kaller seg «Ratscallions» – hundene sine i arbeid.
De fleste kvelder går den frivillige gruppen – som består av rundt 12 hundeeiere – rundt i hovedstadens gater og smug med hundene sine, som har som oppgave å finne og drepe rotter. De fleste medlemmene i Ratscallions eier terriere, en rasegruppe som historisk sett har blitt brukt til å jakte på gnagere og annet småvilt, takket være deres sterke jaktlyst.
Linda Freeman, lederen for Ratscallions, forteller til Washington Post at Bedlington-terrierne hennes liker å jakte, og at det var derfor hun valgte å bruke dem til å håndtere distriktets rotteproblem.
«Når jeg skal ta på meg rottejaktklærne mine, begynner de å hoppe opp og ned», forteller Freeman. «De begynner å bjeffe og løpe rundt i sirkler fordi de vet at de skal på rottejakt.»
Slik jakter Ratscallions og hundene deres på rotter.
(Foto: BiZhaMox | Getty Images)
Freeman forteller at rottejegerne vanligvis bruker sko med tykke såler siden de av og til må gå i smug som er fulle av glasskår. Hun forklarte også at de kler seg i lange, velsittende bukser som ikke er for vide. Ifølge henne har de opplevd at «en rotte løp opp buksebeinet på en av jentene».
I tillegg har hvert gruppemedlem ofte på seg en skjorte med broderiet «Ratscallions». Gruppen har også med seg vann og et førstehjelpsskrin til hundene sine, som av og til får blåmerker av rotter som forsvarer seg.
Ifølge Ratscallions er rottejakt intet mindre enn en laginnsats.
Fra uforglemmelige kulinariske herligheter til ikoniske kulturelle hotspots, naturskjønne underverker, mektige politikere og livlige utelivsopplevelser – det er mye som trekker folk til Washington, D.C. Men bak all glitteret og glamouren skjuler det seg et bekymringsfullt folkehelseproblem som har preget den pulserende byen de siste årene: en overveldende rotteplage.
En årlig undersøkelse fra 2023 av USAs mest rotteplagede byer – utarbeidet av Orkin Canada – rangerte Washington D.C. som landets fjerde «rotteplagede» by. Etter pandemien eksploderte gnagerbestanden i distriktet, noe som har ført til at det nå er ganske vanlig å observere rotter på gater, i smug og i søppelcontainere i nærheten av spisesteder og underholdningssteder.
En ku forsøker å bryte seg ut av slakteriet. Takk Gud for det som skjer etterpå
Annonse
Som et svar på dette setter en gruppe hundeeiere – som kaller seg «Ratscallions» – hundene sine i arbeid.
De fleste kvelder går den frivillige gruppen – som består av rundt 12 hundeeiere – rundt i hovedstadens gater og smug med hundene sine, som har som oppgave å finne og drepe rotter. De fleste medlemmene i Ratscallions eier terriere, en rasegruppe som historisk sett har blitt brukt til å jakte på gnagere og annet småvilt, takket være deres sterke jaktlyst.
Linda Freeman, lederen for Ratscallions, forteller til Washington Post at Bedlington-terrierne hennes liker å jakte, og at det var derfor hun valgte å bruke dem til å håndtere distriktets rotteproblem.
«Når jeg skal ta på meg rottejaktklærne mine, begynner de å hoppe opp og ned», forteller Freeman. «De begynner å bjeffe og løpe rundt i sirkler fordi de vet at de skal på rottejakt.»
Slik jakter Ratscallions og hundene deres på rotter.
(Foto: BiZhaMox | Getty Images)
Freeman forteller at rottejegerne vanligvis bruker sko med tykke såler siden de av og til må gå i smug som er fulle av glasskår. Hun forklarte også at de kler seg i lange, velsittende bukser som ikke er for vide. Ifølge henne har de opplevd at «en rotte løp opp buksebeinet på en av jentene».
I tillegg har hvert gruppemedlem ofte på seg en skjorte med broderiet «Ratscallions». Gruppen har også med seg vann og et førstehjelpsskrin til hundene sine, som av og til får blåmerker av rotter som forsvarer seg.
Ifølge Ratscallions er rottejakt intet mindre enn en laginnsats.
«Det er hunden og hundeføreren, det er hundene som jobber sammen som et team, og så er det hundeførerne som må jobbe sammen som et team», sier Bomani Mtume, et av gruppemedlemmene. Han jakter på gnagere sammen med sin cairnterrier.
«Skyvehunder» versus «fangehunder
For å finne og drepe rottene bruker Ratscallions en spesiell strategi. De har kategorisert noen av hundene sine som «skyvehunder» og andre som «fangsthunder». Når gruppen ankommer målområdet, slipper de løs skyvehundene. Disse skyvehundene har som oppgave å skremme gnagere fra gjemmestedene sine.
Ratscallions foretrekker å bruke mindre, robuste jakthunder som «skyvehunder». Det er fordi disse hundene lett kan klatre opp i containere eller komme seg inn mellom trange rom der rottene gjemmer seg. En av gruppens skyvehunder er dachshunden Dickie.
Når skyvehundene setter i gang, venter «fangsthundene» i nærheten, klare til å kaste seg over rotter som dukker opp fra gjemmestedene sine. Fangsthundene knekker gnagernes ryggmarg med kjevene og rister dem til døde.
Etterpå plukker gruppen opp alle døde gnagere i halen mens de bruker latekshansker. Til slutt kaster de liket i en rottesekk, som ganske enkelt er en svart søppelsekk de går rundt med.
